Vi (Folke, Øistein og jeg) hadde planlagt en 8-9 dagers tur i Setesdalsheia med utgangspunkt fra Berg i Valle. Ruten gikk først til Stavskar og videre til Bossbu. Herfra til Eilivsknatten(sør om Kringlevatn). Herfra skulle vi ha vært til "Grøna plasset" og etter hviledag videre mot Håhelleren, til Gaukhei og via Stakkedalen ut til Langeid, Bygland.

Været gjorde imidlertid at ruten etter Eilivsknatten i stedet gikk til Storevatn turisthytte, der vi lå over en dag på grunn av uvær. Øisteins hest, Minsin, hadde på turen over Rjuven, som var bratt og steinete blitt sårbeint og han hadde ikke noe annet valg enn å bryte og ta seg ut til anleggsveien ved Grauthelleren. Folke og jeg fortsatte. Onsdag 15. aug. kom vi dog bare fra Storevatn til Taumevatn i dårlig vær og over noen ekstreme elver ned til Taumevatn. På veien mistet Cesar en sko og siden vi hadde brukt opp sko og søm på Minsin hadde heller ikke jeg noe annet valg enn å bryte når vi torsdag kom til Brokke-Suleskard veien på vei mot Håhelleren. På veien dit falt ytterligere 2 sko av. Folke kunne ha fortsatt, men på grunn av det dårlige vær og ingen utsikt til bedring, valgte også han å bryte og vi ble hentet ved sauegjeterhytten på Fosselega.

Starten fra Berg, fra venstre; meg, Folke og Øistein

Myrlendt bjørkeskog i begynnelsen mot Stavskar. Ikke dypt tross ekstremt mye regn.

Stavskar i sikte

Noe bratt og steinete opp fra Stavskar og vi møter første snøfonn. Turistløypen følger her den gamle "skinnveg". Skinnvegen var en av fler kløvveger mellom Setesdalen og Stavanger. Det fremgår av navnet hva som ble transportert.

En god del snø midt i august

På vei opp før nedturen mot Bossbu

Vi overnattet på Bossbu. Vi hadde egentlig planlagt telt, men siden det ikke var andre på hytten og vi var sene benyttet vi like gjerne hytten. Det var fint gress rundt og vi brukte heller på hestene. Siden det var bare harmoni besluttet vi å bruke heller hele tiden videre for å gi hestene mest mulig tid til å spise.

Vy over ruten fra Bossbu til Eilivsknatten

En mann og hans hest i et storslått landskap

Matpause for dyr og folk før Hattestabben

Hvil rett under toppen ved Hattestabben. Veldig steilt opp her. Man kan såvidt se at det går steilt ned i bakgrunnen

Det er med forsiktighet man passerer en snøfonn

Ned igjen mot Eilivsknatten der vi skulle overnatte

Men først måtte Ljosåni passeres. Vel en meter vann og god strøm.

Kveldshygge i solnedgangen ved Eilivsknatten

Et sted på ruten. Foto: Folke Kallhovd

Strabadsene over Rjuven med det steinete underlag og mye barfjell hadde gjort Øisteins hest sårbeint. Det gikk tregt ned mot Storevatn og det var åpenbart at han måtte bryte turen der og benytte den korteste vei ut på ca 5 timer til en anleggsvei ved Grauthelleren. Han dro av gårde tirsdag mens Folke og jeg ble på Storevatn. Været var uværsaktig og hestene trengte hvile. Øistein fikk ikke med seg hesten helt ut til veien. Det ble tilsist for steinete og han ville ikke presse henne lengre. Selv for en stor mann er det vanskelig å flytte 600 kg motvillig hest. Enden på det hele ble en episk helo-tur til veien der hjemtransporten på hjul ventet. Hun tok den noe unaturlige opplevelse med stoisk ro og uten sedativa.

Her henger hun den trofaste døl

Turen fra Storevatn ble en utfordring. Ekstremt mye regn i de foregående 2 døgn hadde økt vannføringen i Elvene på østsiden av Taumevatnet til en størrelse som var absolutt på grensen av det som var mulig å passere selv med hest. Det hadde ikke vært mulig å passere til fots. Det var voldsom strøm til et stykke opp på brystet av hestene. Hadde vært kjekt med bilde av det, men midt opp i det elendige vær og utfordringen med å få dyret til å synes at det riktige var å gå ut i de frådende vannmasser var det ikke overskudd til fotografering.

Et sted halvveis mellom Taumevatn og Håhelleren

Meg på samme sted et par timer fra Brokke-Suleskard veien

Vi så en ensom reinkalv kort etter. Den eneste rein vi så på turen

Der det var mobildekning og vi avtalte henting med Øistein ved traktorveien til Håhelleren. Det var temmelig surt og vi skulle vente et par timer der, så vi spurte sauegjeterne på hytten ved Fosselega om vi kunne binde hestene der. De var utrolig gjestfri og bød på kaffe, en rest middag og en plass i varmen. Så en stor takk til sauefolket på Fosselega torsdag 16 aug om ettermiddagen for varme mat og godt selskap.

Jeg har blitt mange erfaringer rikere etter turen, men har blod på tannen for nye og kanskje lengre eventyr på hesteryggen. Skinnvegen og andre glemselstruede gamle hesteveger synes opplagt for meg. Takk til mine turkammerater Folke og Øistein. Håper det blir mere tur på oss senere. Takk til Cesar, snillere og mer driftsikker hest finnes ikke. Han liker tur, men det var godt å komme hjem til trygge rammer og hestevenner på Moisund. Sist men ikke minst takk til Irene, som passet det derhjemme mens jeg levde ut mine drømmer på fjellet.

Michael Vester, Moisund august 2007